Arbeidslivet skriker etter folk som Mariell og Erlend
Mariell Wolden og Erlend Lægran var lei av å bare sitte på skolebenken, og ønsket å jobbe med mer praktiske ting. Da ble valget TIF, og det angrer de ikke på i dag.
– Jeg har alltid likt å lage ting med hendene. Jeg har sittet i kjelleren og spikket hele livet. Da jeg var ferdig med ungdomsskolen visste jeg at jeg ville gjøre noe praktisk. Ti år på skolebenken var nok, sier Erlend Lægran (17).
Han og Mariell Wolden (17) er elever ved VG2 industriteknologi på Byåsen videregående skole. Mariell har en lignende historie om hvorfor hun endte opp på TIF.
– Jeg hadde heller ikke lyst til å sitte på skolebenken. Jeg vil lage noe med hendene, noe som man kan få bruk for, sier hun.
Og to år senere har de ikke angret på det valget.
- Jeg hadde ikke lyst til å sitte på skolebenken. Jeg vil lage noe med hendene, noe som man kan få bruk for.
Mariell Wolden (17)
Praktisk læring
Vi møter elevene inne på et stort verksted på skolen. Her tilbringer de store deler av skoleuka. Fra klokken 08.00 til 16.00 mandag og tirsdag befinner Mariell og Erlend seg på verkstedet.
– Det blir som vanlige arbeidsdager. Det er fint å forberede seg på hvordan dagene blir når vi kommer videre ut i arbeidslivet, sier Wolden og Lægran.
– Det er mye praksis. Her må vi lære ting gjennom fingrene, og ikke boka. Det liker jeg, sier Lægran.
Men det blir litt læring gjennom bøker også på TIF. Resten av uka ser nesten ut som en vanlig skoleuke. Bortsett fra at de slutter klokken 12.00 på onsdag og fredag. I tillegg er det forskjell på pensumet, sammenlignet med det elevene på studiespesialiserende holder på med.
– Her må vi lære ting gjennom fingrene, og ikke boka. Det liker jeg, sier Erlend Lægran.
– Vi har noen timer fellesfag som norsk, engelsk, samfunnsfag og gym resten av uka. Vi har også noen programfag der vi lærer om bruk av maskinene i teoritimer. Men løpet er lagt opp slik at det teoretiske ofte er knyttet til ting vi gjør på verkstedet. I norsk-timene har vi for eksempel fått oppgaver som er tilknyttet arbeidslivet og verkstedarbeid, som for eksempel å jobbe med manualene til noen av maskinene på verkstedet, sier Lægran.
– Jeg synes det er veldig bra. Det er mer motiverende og jeg føler vi får mye mer nytte av fellesfagene på denne måten, legger han til.
Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det.
Godt miljø
På Byåsen videregående skole er det 150 elever som går TIF. Roger Rosmo, fagleder ved TIF på Byåsen videregående, forteller at det er en bred elevmasse.
– Med TIF har du jo muligheten til å gå ut i over 80 forskjellige fagbrev. Så vår opplæring favner en hel masse fagretninger, som igjen fører til at ungdom med mange forskjellige interesser søker seg hit, sier Rosmo.
Mariell Wolden ønsker at flere jenter velger TIF.
Wolden og Lægran sier at det er et svært godt miljø på skolen.
– Det er veldig trivelige folk her. Vi er jo en gjeng som liker å drive på med de samme tingene, så vi har veldig mye til felles sånn sett, sier de.
Mariell er én av tre jenter i hennes klasse. Hun forteller videre at det er noen flere jenter som går noen andre linjer innenfor TIF, men hun ønsker seg flere på laget.
– Ved billinjene så er det nesten flere jenter enn gutter, men vi trenger flere. Jenter er ofte mer nøyaktige når det kommer til måling og presisjon, mener hun.
– Stor etterspørsel
Elevene starter med å gå ett år VG1 Teknikk og industriell produksjon. Ved år to kan de på Byåsen VGS velge mellom VG2 industriteknologi, VG2 Kjøretøy eller VG2 bilskade, lakk og karosseri. Hvis elevene ønsker å fordype seg i andre fagretninger, må de skifte skole.
Roger Rosmo (i midten) forteller at det er gode jobbmuligheter for elever som Erlend Lægran og Mariell Wolden.
Uansett hva de velger, så er det en ting en ting de har til felles; store muligheter.
– Det er veldig gode sjanser for å få seg jobb. Det er en skrikende etterspørsel etter lærlinger akkurat nå. Vi har fått opplyst om at det er behov for 60 lærlinger til høsten, og i Trondheimsregionen vil det kun være cirka 30 lærlinger tilgjengelig, sier Rosmo.
Han forteller videre at arbeidsvilkårene også har endret seg mot det positive de siste årene.
– Det er slutt med kalde og mørke verksteder. Nå jobber de fleste i varme, fine lokaler. Det er og et yrke som er på vei opp når det gjelder lønninger. Det har snudd de siste 5-10 årene, sier Rosmo.
- Det er mye praksis. Her må vi lære ting gjennom fingrene, og ikke boka. Det liker jeg.
Erlend Lægran (17)
Dette vil de jobbe med
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag, se faktaboks nederst) vil Byåsen VGS sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden.
Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Mariell og Erlend går begge VG2 industriteknologi, men de ser for seg vidt forskjellige arbeidsplasser når de er ferdig med TIF.
– Jeg har lyst til å jobbe innenfor grafisk produksjonsteknikk. De trenger folk, og jeg synes det er morsomt å printe og trykke produkter, sier Wolden.
– Jeg tenker å søke lærlingeplass og jobb innenfor cnc-maskineringsfaget. Jeg har lyst til å styre maskiner og lage forskjellige deler, sier Lægran.
CNC er en forkortelse for Computer Numerical Control. En CNC-operatør styrer mekaniske maskiner som for eksempel bor, freser og sveisemaskiner gjennom en datamaskin.
Se alle artikler
Med fagutdannelse fikk Bjørnar råd til både bil og hus som 21-åring