Se video om Yrkesfagdagen i Trondheim.
Med fagutdannelse fikk Bjørnar råd til både bil og hus som 21-åring
Bjørnar Lie (25) tilbringer dagene i en aluminiumshall, der han bygger tilhengere til Skandinaviske lastebiler.
Fagbrevet som industrimekaniker ga han både drømmejobben og økonomiske fordeler allerede som 21- åring.
På T.N. Vangs Mekaniske Verksted i idylliske Inderøy står det lastebiler på rekke og rad, klar til å lakkeres og få en spesialbygget tilhenger. Boksen på lasteplanet, eller skap – som de kaller det på fagspråket, bygges av blant andre Bjørnar Lie (25). Da han var 18 år startet han som lærling i industrimekanikerfaget, og etter to år i lærlingtid begynte han i fast jobb.
– Jeg har vært interessert i både mekking og sveising siden jeg var liten, og derfor var valget enkelt da jeg skulle velge karrierevei, forteller Bjørnar.
Hverdagen som industrimekaniker på Vangs Mekaniske Verksted er ikke som i et vanlig verksted. Her får du engasjere deg i hele prosessen fra prosjekttegning, sveising, skruing, montering og lakkering – helt til ferdig produkt.
Nadia (23) har Norges tøffeste rørleggerjobb
Nadia Zahl (23) er en av få damer som er industrirørlegger på Kværner Verdal. Hun trives så bra at hun en dag håper å bli lærer på yrkesfag.
Blant stålrør, store maskiner og gnistregn står 23 år gamle Nadia Zahl og «punkter» sammen store deler av et rør i Kværner Verdals lokaler.
– Å «punkte» vil si at jeg setter sammen delene med korte sveiser i riktig posisjon. Da vet sveiseren som skal ta over nøyaktig hvordan det skal se ut etter at delene er ferdig sveiset, forteller Nadia, som er dekket fra topp til tå med verneutstyr.
Nadia har jobbet som industrirørlegger på Kværner i Verdal i seks år. Hun begynte som lærling da hun var 18 år, og fikk fast jobb i bedriften rett etter læretiden. I jobben produserer hun rør som skal brukes på oljeplattformer og undervannsmoduler.
– Det er utrolig interessant å jobbe som industrirørlegger. Det er litt som å jobbe med et 3D-puslespill, hvor du får en mengde deler som må settes sammen på rett plass for å få det ferdige resultatet kunden ønsker, forklarer hun.
– Jeg hadde ikke lyst til å sitte på skolebenken. Jeg vil lage noe med hendene, noe som man kan få bruk for.
Lærling CNC-Maskinering
Mariell Wolden (17)
– Som lærling lærer jeg på en annerledes og bedre måte enn om jeg bare hadde sittet på skolebenken.
Lærling Kjemi og prosess
Sander Meek (18)
– For min del handler det om utdanning, men på en annen måte enn de som tar studiespesialisering.
Lærling Platearbeider
Martin Borelly (24)
– Det passer meg bra å lære mens jeg jobber.
Lærling Produksjonstekniker
Trym Støle Steen
– Jeg hadde lyst til å komme meg ut i arbeidslivet og ta utdanning der.
Lærling Platearbeider
Adrian Bechmann (18)
– Jeg trives kjempegodt med denne måten å lære på, og det har mange andre fordeler..
Lærling kjemi og prosessoperatør
Sondre Aalmo Kvendbø
Tobias og Martin har Trondheims søteste lærlingplasser
I Bromstadveien i Trondheim finner du en av byens mest kjente og tradisjonsrike bedrifter.
Orkla Confectionery & Snacks Norge produserer en lang rekke med kjente merkevarer. Her i Trondheim er det godbitene fra Nidar som gjelder.
Og for at Nidar skal kunne produsere Stratos, Smørbukk, Smash og Troika, må ting være på stell. Her kommer vedlikeholdsingeniør Harald Pedersen inn i bildet.
– Min jobb innebærer blant annet drift av hjelpesystemer, vann- og avløpsnettet, fyrhuset, dampanlegget, heiser, pulvertransport og bygget generelt. Ja, drifte bygget, rett og slett, forteller Pedersen.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien.
Fordelene er mange:
Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Vårt mål er at alle våre lærlinger skal få jobb
Det er meget mulig at du aldri har tenkt over det, men vet du hvor etikettene som er klistret på for eksempel kjøttdeigspakken kommer fra?
En av Norges største aktører innenfor dette feltet finner du faktisk på Lade i Trondheim.
– Det er nok ikke så mange som tenker over det, nei. Men vi jobber nesten bare med store aktører over hele landet som Tine, Isklar, Grilstad, Salmar og Norsk Kylling. Her omsetter vi for over 70 millioner kroner i året og har 25 ansatte, sier Geir Hagen, administrerende direktør ved Skipnes Etikett AS og Skipnes Kommunikasjon AS.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag, se faktaboks nederst) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien.
Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Arbeidslivet skriker etter folk som Mariell og Erlend
– Jeg har alltid likt å lage ting med hendene. Jeg har sittet i kjelleren og spikket hele livet. Da jeg var ferdig med ungdomsskolen visste jeg at jeg ville gjøre noe praktisk. Ti år på skolebenken var nok, sier Erlend Lægran (17).
Han og Mariell Wolden (17) er elever ved VG2 industriteknologi på Byåsen videregående skole. Mariell har en lignende historie om hvorfor hun endte opp på TIF.
– Jeg hadde heller ikke lyst til å sitte på skolebenken. Jeg vil lage noe med hendene, noe som man kan få bruk for, sier hun.
Og to år senere har de ikke angret på det valget.
Roger og Trym fornyer norsk industri
Vi møter de to hos Trondheim Stål, i bedriftens flunkende nye lokaler på Hofstad industriområde i Melhus. Her samler stålbedriften sine tidligere avdelinger i Fossegrenda og på Karivollen, Melhus.
Roger og Trym er på plass for å følge med installering av en hypermoderne og høyteknologisk maskinpark, som gutta skal jobbe med. Trondheim Stål har rundt 50 ansatte og er en allsidig stålentreprenør, som i tillegg er en betydelig underleverandør produkter og skjæretjenester i Midt-Norge.
Roger Stavnes Syversen (bildet under) tok fagbrevet som produksjonstekniker hos Trondheim Stål i 2016 og er nå i full jobb samme sted.
– Jeg trives veldig godt, slår han fast.
Trym Støle Steen har fått sommerjobb hos Trondheim Stål, før han starter opp som lærling fra høsten. Også han innen produksjonsteknikk.
Vi skulle hatt mange flere som Sander!
– Han er pliktoppfyllende og flink. Vi skulle gjerne hatt flere som Sander, skryter personalsjef Tanja Tangstad og opplæringsansvarlig Geir Malmo hos MM Karton FollaCell AS, i Follafoss i Verran kommune.
Nå bor tenåringen på hybel i Malm, noen kilometer unna, og stortrives med å ta fagbrevet innen kjemi og prosess i Follafoss.
– Som lærling lærer jeg på en annerledes og bedre måte enn om jeg bare hadde sittet på skolebenken, sier 18-åringen. Han sier at det går greit å stå opp om morgenen og klare seg selv:
– Jeg har alarm på hvert femte minutt om morgenen, ler han.
Hjørnsteinsbedriften har 54 ansatte og syv lærlinger i sving. Sander er den eneste innen kjemi og prosess. Som andre lignende bedrifter har MM Karton enorme utfordringer med å skaffe lærlinger innen kjemi og prosess. Bakgrunnen er veldig kort at dette faget ble skadelidende da oljeindustrien fikk en nedtur for noen år siden. Elevene valgte andre ting. Nå er både norsk industri generelt, og oljeindustrien, på en bra opptur, og da er det stor mangel på denne type kompetanse.
Derfor ser Sondre lyst på jobb-fremtida
– For min del har det vært perfekt å gå yrkesfag på videregående skole og deretter bli lærling.
– Jeg trives kjempegodt med denne måten å lære på, og det har mange andre fordeler. Jeg er lovet fast jobb her og har allerede kjøpt meg leilighet. Dessuten er det gode muligheter for videreutdanning, fortalte byåsingen i mars 2018.
Da tok han fagbrev som kjemi og prosessoperatør hos Ranheim Paper & Board i Trondheim, etter å ha gått Vg1 TIF og Vg2 Kjemi og prosess. TIF er et utdanningsprogram som gir veldig mange muligheter. Sondre angrer ikke på valget.
– Jeg synes altfor mange er med på å skape et inntrykk av at det er noe andrerangs å ta yrkesfag. Men landet er helt avhengige av bredde og variasjon i yrkeslivet. Alle kan ikke bli samfunnsvitere. Bare tenk på hvor viktige for eksempel helsearbeidere er, sier han engasjert.
Vi traff ham på Ranheim, sammen med lærlingansvarlig Tore Henriksen. Utenfor så vi knapt over et enormt fjell av returpapir. Ranheim Paper & Board drives nemlig meget miljøvennlig. Her er det kun resirkulert papp og papir som brukes som råstoff for produktene fabrikken produserer for både det norske og internasjonale markedet. Det går med rundt 140 000 tonn returpapir for å produsere fabrikkens 100 000 årlige tonn med papp- og papirproduktet. Kraftige esker til fiskeindustrien er blant spesialiteten til fabrikken på Ranheim.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Kari og Susann er super-lærlinger hos Norske Skog.
– Det er utrolig stas å bli satt slik pris på. Vi stortrives og blir her gjerne lenge, sier de to kvikke lærlingene fra henholdsvis Hemne og Bodø.
Vi møter de to sammen med utviklingsleder i produksjonsavdelingen, Morten Skrove, og Kari Norset Salater informasjons- og opplæringsleder. Ute er det en kald og vindfull januardag. Inne i papirfabrikkens lokaler på Skogn er det varmt. Ja, i deler av fabrikken er det veldig varmt.
– Man blir vant til det. Det er jo bare å ta en dusj etter jobb, smiler de to lærlingene, som har gjort et solid inntrykk de snart to årene de har vært her.
– Derfor vil vi beholde dem også. Jeg tror disse to har potensialet til å inneha ederstillinger i produksjonen vår, som stort sett menn har hatt så langt, skryter Morten Skrove. Kollega Kari Norset Salater er enig og sier tida er kommet for at kvinner tar langt flere posisjoner i norske industribedrifter.
– Og vi gjør gjerne karriere her, kommer det kontant fra de to unge kvinnene.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
For Norske Skog Skogn sin del er det ekstra viktig å sette fokus på dette temaet. I skrivende stund har de hele 35 lærlinger blant 350 ansatte på det gigantiske anlegget på Fiborgtangen. Hele 500 000 tonn avispapir blir rullet ut her.
Men bedriften må hente lærlinger fra hele landet, for etter at ingen søkte kjemi- og prosess i det andre året ved Levanger videregående skole, så ble linja lagt ned. Den lokale rekrutteringen til Norske Skog og andre store industribedrifter tørket dermed inn. Nå vil Norske Skog bidra til at trønderske elever igjen søker kjemi- og prosess for høsten 2018. Både Norske Skog og selskaper som Statoil trenger flinke lærlinger.
Robotene kommer, men Martin er ikke redd.
– Roboter eller andre maskiner.
– Det er alltid noe som går i stykker. Har man riktig utdanning og kompetanse, så tror jeg det vil være muligheter uansett, sier Martin, som snart tar fagbrev som automasjonstekniker.
Han får støtte av sin faglig ansvarlige veileder Jan Gunnar Bye:
– Har en arbeidstaker riktig kompetanse og de rette personlige egenskapene, så vil det være muligheter uansett. Som Martin sier, så vil det være behov for teknisk kompetente fagpersoner for både å reparere, utvikle og programmere de mer og mer intelligente maskinene.
Vi møter de to og rådgiver fagopplæring Gry Anita Holsing Odden, en januardag, inne på TINE på Heimdal , som ligger ved Heggstadmoen utenfor Trondheim. Her, på verkstedet og i produksjonslokalene, trives Martin kjempegodt med å ta sitt fagbrev.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
Ingrid (18) er den moderne norske industriens ansikt
18-åringen og datamaskinen hun bruker, er på mange måter den moderne norske industrien i et nøtteskall:
Hun er ung, ambisiøs og har en forståelse for programmering og digitale løsninger som overgår mange av hennes langt mer erfarne kolleger. Samtidig tar datastyrte maskiner over stadig flere tradisjonelle, tunge og skitne arbeidsoppgaver.
– Vi bruker nesten mer tid på å programmere operasjonene, enn på selve operasjonen. Jeg liker det, man lærer utrolig mye om teknologi og digitale løsninger, sier Ingrid fornøyd. Hun er inne i et tre-årig løp som lærling hos Sandvik Teeness AS, der det produseres såkalt vibrasjonsdempende verktøy for norsk og internasjonal industri. Når Ingrid er ferdig med fagbrevet er hun CNC-maskinoperatør, et yrke som handler mer og mer om teknologi og digitalisering.
Vi treffer henne på jobb en desemberdag. Gulvene vi går på er skinnende rene. Maskinene rundt oss likeså. Det er nesten vanskelig å fatte at dette er i hjertet av en av byens største industribedrifter.
– Mange blir overrasket når de ser hvordan vi har det. Folk flest tror jo at alle er dekket i olje og skitt når man jobber i industrien. Men det er ikke slik hos oss, sier Ingrid.
Derfor er Erlend og Sivert perfekte lærlinger for Servi i Rissa
Å få inn flinke, lokale ungdommer er gull verdt for oss.
– Å få inn flinke, lokale ungdommer er gull verdt for oss. På den måten kan vi ruste oss for fremtida kompetansekrav, sier lærlingeansvarlig Audun Alseth i Servi.
Vindkast fulle av kaldt sludd feier inn mot land når vi en desemberdag besøker Servi Group i Rissa. Inne er de siste juleforberedelsene i full gang. Det vil primært si å rydde, vaske og ta det som kommer inn av store og små oppgaver.
Servi som bedrift har en historie tilbake til 1936, men sprang i hovedsak ut fra Cylinderservice på Lade i Trondheim på begynnelsen av 70-tallet. Selskapet holder til flere steder i Norge, men her i Rissa er selve hjertet i selskapet. 73 ansatte har sitt daglige virke her, deriblant lærlingene Erlend Aune og Sivert Rødsjø, som altså har vokst opp og gått på grunn- og videregående skole i nærområdet.
Som så mange andre norske industribedrifter de siste årene, har også Servi merket motgang og svingninger i salget og produksjonen. Nå er markedet bedre, men en uheldig bi-effekt av de litt svakere tidene, har vært manglende rekruttering.
– Vi har en ganske voksen bemanning, ja. Det må vi gjøre noe med og da er rekruttering av både lærlinger og unge medarbeidere viktig, sier Audun Alseth, selv en veteran i Servi, med over 40 år i selskapet på sin cv. Nå har han ansvaret for å følge opp og veilede lærlingene, i dette tilfellet Erlend og Sivert, som er inne i det andre lærlingeåret hos Servi. Begge stortrives.
– Ingen arbeidsdager er like. Her får vi prøve mye forskjellig, så det blir aldri kjedelig, sier de to.
Lærlingen Adrian (18) tar en utdanning det gnistrer av.
Han kan fort ende opp som ingeniør.
– Jeg startet her i oktober og stortrives. Alle har tatt skikkelig godt imot meg, sier Adrian – foreløpig yngstemann hos Øysand Stål.
Sammen med OTEK (Opplæringskontoret for teknologifag) vil bedriften nå sette fokus på lærlingeordningen som rekrutteringsarena for framtiden. Mange bedrifter i norsk næringsliv mangler arbeidskraft og vil gjerne at flere ungdommer velger denne karriereveien. Fordelene er mange: Man får et fagbrev, man tjener penger under utdanning og man kan gå videre til teknisk fagskole eller høyere utdanning, om man ønsker det. Næringslivet etterspør dessuten ingeniører med fagbrev i bunn.
– Jeg hadde lyst til å komme meg ut i arbeidslivet og ta utdanning der, forteller Adrian. Hver dag kjører han selv fra Kvål, der han bor sammen med sin mor. Det går greit å stå opp tidlig og komme seg av gårde, sier han.
– Adrian er flink til å komme når han skal, og han gjør jobben sin skikkelig, skryter daglig leder Åse Karin Kaasbøll hos Øysand Stål. Hun sier at bedriften har 17 ansatte, og de er avhengige av å fylle på med ambisiøse og kompetente ungdommer for å kunne møte framtidens krav til kompetanse.
– Vi må hele tiden sørge for solid rekruttering, slår Kaasbøll fast.